Bjarte Hjelmeland

Framfører Terje Vigen, med livestream-introduksjon før stykket.

Terje Vigen er et kunstnerisk verk jeg stadig vender tilbake til. Både fordi
det er en drivende god historie, men også fordi dette mektige eposet så
inderlig og presist beskriver hvordan vi mennesker takler kriser og
hvordan kriser og personlig press slår ut på enkeltindividet og relasjonen
mellom oss. I hvertfall hvordan vi ønsker at det skal slå ut. Hvem blir jeg i
en krise? Dette spørsmålet har mange balt med. Blir jeg en av de som
slo seg frem i mengden for å få en plass i livbåtene på Titanic, eller blir
jeg en Terje Vigen som trosser all fare og risikerer livet for å redde de
og det jeg bryr meg om. Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det
gjelder sa Bjørnson i Fedrelandssangen...men tør jeg det?

Bakteppet for Terje Vigen er napoleonskrigene på starten av 1800-tallet.
Danmark-Norge var i krig med England, og en kornblokkade førte til
hungersnød i Noreg. Gamle sagn forteller at folk la ut på farefulle seilas
til Danmark for å hente korn. Det gjorde også Terje Vigen.

Jeg har i flere tidligere sammenhenger brukt dette diktet når jeg selv,
noen jeg er glad i, landet vårt eller verden for øvrig har stått i kriser.
I 2002 leste jeg inn diktet i NRK Radioteateret som en direkte
konsekvens av angrepet på New York og Twin Towers. Den gang var
det hevn og tilgivelsesaspektet som var mest fremtredende.

Nok en gang finnes der forbindelseslinjer mellom oss og Ibsens epos.
Isolasjon, handlekraft og behovet for å ta kloke og modige valg preger
den krigen hver enkelt av oss kjemper mot corona-pandemien hver dag.
Kanskje kan vi finne mot og kraft i de dramatiske kampene Terje Vigen står i,

både på det ytre og det indre plan.

Jeg håper du får en god opplevelse.